Å ha hytte er ikke bare bare :) Og selv om hytta vår er kjempe nærme så tar det litt tid å komme seg over den dørstokkmila. Og når en først kommer seg ut døra, ja da tenker man jo som regel.
-Hvorfor gjør jeg ikke dette oftere?
Vi kom oss avgårde i mildt regnvær, men det var ingen klaging på det. Vi hadde lånt med oss Pernille, ei venninne av Otilie og de lekte og herja på små isflekker langs stien opp til hytta.
De søte små overrasket stort med å oomtrent hvelve nedpå et helt brød til lunsj i 15 tiden og begynne å mase om middag kl 16. Men det gikk seg da til. Musene hadde vært på fære siden sist jeg var her oppe, da hadde spist en halv kilo hundemat, en kilo spagetthi og en kilo ris. Skal tro hvor mange mus det er på hytta! Kanskje de har treningsstudio inne i veggen? Lager proteinshake av hundematen kanskje?
Middagen bestod av biff i terninger med nudler og grønnsaker, til dessert ble det selvsagt mye godterier. Dagen etter var ungene tidlig oppe mens jeg slumret i senga, Edvina lagde frokost med 6 brødskiver. Heldigvis var det rester fra dagen før så alle ble mette. Været var bedre og vi kunne gå ned i nydelig solskinn.
Jeg blir veldig Moldepatriot i solskinn og jeg elsker fjellene her, kan nesten ikke tro hvor heldig jeg er som kan ha skog og hytte så nærme! Og i tilleg ha en så flott utsikt.
Turen ned gikk mye raskere enn opp selvsagt. Jentene tulla og herja med å skli på isen og var i godt humør hele veien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar